Slik velger du riktig laboratorievekt

Å velge riktig laboratorievekt handler ikke bare om pris – det handler om presisjon, brukervennlighet og hvilke krav som stilles i klasserommet eller laboratoriet

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen mellom en presisjonsvekt og en analytisk vekt?

En presisjonsvekt kan veie i gram eller milligram med mindre usikkerhet, mens en analytisk vekt brukes til ekstremt nøyaktige målinger ned til 0,0001 g.

Hvilken vekt bør jeg velge til kjemitimene?

For barneskolen er en robust og enkel vekt best. For ungdomsskolen anbefales presisjonsvekter med datainnsamlingsfunksjoner.

Hvordan vedlikeholder jeg laboratorievekten min?

Hold veieflaten ren, kalibrer regelmessig og beskytt vekten mot trekk og vibrasjoner for å sikre nøyaktige målinger.

Detaljert veiledning: Hvordan velge riktig vekt

Hvor mye skal vekten kunne veie?

Hva skal veies på vekten, og hvor mye veier det? Det er en generell tendens til at jo høyere kapasitet en vekt har, desto mindre nøyaktig er den. Så hvis du trenger å veie gjenstander som veier flere kilo, vil usikkerheten til vekten vanligvis være mellom 0,1 og 1,0 g. Hvis du derimot trenger å veie mindre gjenstander – dvs. mengder under 500 gram – vil du vanligvis få en lavere måleusikkerhet. Jo lavere måleusikkerhet en vekt har, jo dyrere er den vanligvis, noe som betyr at du kan spare penger hvis du vurderer hva du trenger å veie og hvor viktig det er at vekten som vises på enheten er nøyaktig før du kjøper.

Vekter med svært lav måleusikkerhet kalles ofte analytiske vekter, og deres maksimale kapasitet er vanligvis lav – dvs. under 300 g. Analytiske vekter brukes oftest i laboratorier hvor kjemiske synteser, kvalitetsanalyser og andre oppgaver som krever høy nøyaktighet utføres. Hvis vektene skal brukes i et skolelaboratorium i grunnskolen eller videregående skole, er det kanskje ikke så viktig at måleusikkerheten er lav, og det er derfor kanskje ikke nødvendig å kjøpe en dedikert analytisk vekt.

Vekter med 3 forskjellige maks. veieområder:

Digital vekt (102808) Maksimal veiekapasitet: 15 kg. Usikkerhet: 1 g

Kern-vekt (102966) Maksimal veiekapasitet: 3 kg. Usikkerhet: 0,1 g

Kern-vekt 103052 Maksimal veiekapasitet: 250 g. Usikkerhet: 0,001 g

Hvem skal bruke vekten?

Når du kjøper en ny vekt, er det også lurt å tenke på hvem som skal bruke den. Jo yngre brukeren er, desto mindre presis trenger vekten å være.

Brukerens alder spiller også en rolle når det gjelder å bestemme hvor avansert vekten skal være. Hvis en vekt skal brukes i naturfagundervisningen på barneskolen, er det viktig at den ikke er for komplisert. Flere displayer, elementer som kan velges og fjernes under veiingen, eller et stort antall desimaler kan være forvirrende for yngre brukere, og i dette tilfellet kan det være lurt å velge en enkel vekt med to desimaler etter kommaet og et veldig klart og entydig display.

Jo eldre elevene som skal bruke vekten er, desto flere funksjoner kan det være behov for. Hvis en vekt skal brukes til kjemitimer på ungdomsskolenivå, kan det være nødvendig å kunne overføre data til en PC eller at vekten selv kan lagre tidligere veieresultater. På denne måten kan vekten brukes til fordampningseksperimenter hvor en gass som frigjøres fra eksperimentet – for eksempel karbondioksid – fordamper over tid fra et begerglass plassert på vekten mens data samles inn.

Vekter for naturfag i grunnskolen (102922)

Vekter for hjemmekunnskap (102808)

Vekter for naturfag i videregående skole (102950)

Hvor nøyaktig må veien være?

Nøyaktigheten til vektene avhenger ikke bare av hvor mange desimaler som vises på displayet, men også av usikkerhetsgraden i målingen.

Normalt angis nøyaktigheten til vekten umiddelbart etter vektens maksimale kapasitet. Vekter merket 300/0,01 kan derfor veie maksimalt 300 gram av et stoff, og hvis displayet viser 300,00 gram, er det en usikkerhet på 0,01 gram i veien. Med andre ord er de 300,00 grammene som er veid, faktisk en mengde mellom 299,99 gram og 300,01 gram. Eller med andre ord: måleusikkerheten er 300,00 +/- 0,01 gram.

Jo mer profesjonell en måling må være, desto lavere må usikkerheten til vekten være. Analytiske vekter er generelt vekter med lavest usikkerhet. Her kan usikkerheten være 0,0001 gram eller muligens 0,00001. Det vil alltid være en viss usikkerhet i en veiing, uansett hvor presis brukeren er. Generelt gjelder det at jo lavere usikkerhet en vekt har, jo dyrere er den.

Noen vekter leveres med et hus – dvs. et plexiglassdeksel over måleområdet som forhindrer at brukerens pust, forbipasserende og aktivitet i rommet påvirker målingen.

Vekten med middels presisjon (102921)

Vekten med høy presisjon (103052)

Den profesjonelle analysevekten (103025)

Eller Kern analysevekt (103060)

Må vekten justeres for å måle riktig før bruk?

De fleste vekter må kalibreres, dvs. de må justeres for å sikre at de måler riktig og at måleusikkerheten som er angitt på enheten ikke er høyere enn den skal være.

Det finnes to typer kalibrering: ekstern og intern.

Ekstern kalibrering utføres ved å plassere en metallvekt på måleområdet og justere vekten ved hjelp av denne. Generelt må vekten stå på et fast underlag og være i vater for å måle riktig. Metallvekten må rengjøres og desinfiseres før den brukes til kalibrering. For vekter med en kapasitet på mindre enn 2,5 kg er kalibreringsvekten vanligvis en vekt som tilsvarer vekts maksimale kapasitet.

Intern kalibrering skjer automatisk, og noen analytiske vekter kalibrerer seg selv. Noen analytiske vekter må kalibreres manuelt, mens andre gjør det automatisk med jevne mellomrom.

Hver gang en laboratorievekt eller analysevekt har blitt rengjort på veieflaten, flyttet eller forskjøvet på bordet, må den faktisk kalibreres på nytt for å veie korrekt.

Du må derfor selv bestemme om du vil kalibrere med en metallvekt eller la maskinen gjøre det.

Det kan være lurt å kjøpe en litt billigere vekt hvis vekten ofte flyttes og muligens tas med på «utflukter».

Vekt med ekstern kalibrering (102900)

Vekt med intern kalibrering (103025)

Er det behov for at vekten samler inn data?

Noen vekter har datainnsamlingsfunksjoner, noe som betyr at de kan lagre en viss mengde målinger. Datainnsamlingen skjer enten i vektens minne eller via en tilkoblet datamaskin.

Det finnes imidlertid flere typer datainnsamling.

Mange vekter har det som kalles en tellefunksjon. Dette betyr at de kan stilles inn til å telle antall prøver som veies på vekten. Tellefunksjonen kan for eksempel hjelpe deg med å holde oversikt over når du har veid 20 partier av samme materiale. På denne måten slipper du å telle selv. Noen vekter med tellefunksjon kan også beregne gjennomsnittet av antall prøver de er innstilt på å veie.

Hvis du ønsker at vekts målinger skal overføres til en PC fortløpende. Dette kan være fordi du ønsker å lage en graf over målingene eller følge utviklingen i vekten av det som veies – f.eks. gassutvikling. Hvis du ønsker en vekt som dette, er det viktig å vite hvilken type kontakt vekten er utstyrt med, og om kontakttypen er kompatibel med tilkoblingen på PC-en som skal brukes til datainnsamling. Noen vekter kan overføre data trådløst – vanligvis via Wi-Fi – og i dette tilfellet må du sørge for at PC-en og vekten er kompatible. Hvis det må installeres tilleggsprogramvare på PC-en, må du også sørge for at programvaren er kompatibel med operativsystemet og PC-en din.

Noen vekter kan ha kompatibilitetsproblemer med Apple-produkter.

Vekter uten tellefunksjon og datainnsamling (102970)

Vekter med tellefunksjon (102950)

Vekter med datainnsamlingsalternativ på PC (103060)

Vekter med datainnsamlingsalternativ på PC (103025)